Null Motivasjon.

Endless Summer - The Jazabelz

Dette bilde gjør meg så utrolig glad. Jeg kjenner sommerfølelsen bare bobbler opp i meg og jeg gleder meg vilt til neste sommer. Tenker på alle de tingene jeg vil gjøre denne sommeren, som jeg ikke fikk gjort forrige. Men, om jeg skal være realistisk, kommer nok neste sommer til å bli lik alle andre. Jeg kommer til å sitte og kope foran datamaskinen. Google bilder av steder jeg vil dra, festivaler jeg vil se og andre ting som jeg vil oppleve. Jeg kommer til å sitte med mobilen i hånden, vurdere å ringe en venninne og spørre om hun vil finne på noe. Men så forteller hjernen min meg at hun helt sikkert er opptatt med et eller annet, så jeg ringer ikke. Jeg har verken penger til reiser eller konserter, for jeg klarer ikke skaffe meg en jobb. Ikke det at det er spesielt vanskelig, jeg er bare ikke motivert. Har nå fått en sti lagt foran meg. Alt jeg trenger er å følge den, men gidder jeg? nei. 

Jeg kjenner en som jobber i HM og hun kan legge inn et godt ord for meg og hjelpe meg i begynnelsen på jobben, men jeg vil ikke jobbe i HM. Jeg vil ikke jobbe med mennesker sånn sett. Jeg vil ikke stå i den kassa og tjene alles ønsker og behov. Jeg vil bestemme selv. Ikke få oppgave kastet i ansiktet av andre, overordnede personer, som tror de er noe mer enn meg bare fordi de får 10kroner mer i timen. 

Jeg har jo stipendet, men er forferdelig dårlig til å spare. Har store cravings etter å konstant kjøpe ting. Klær, smykker og sminke. Ting som egentlig ikke betyr så mye i det store og hele bilde, men det gir meg en følelse av kortvarig lykke. Selv om jeg vet at jeg hadde vært så utrolig mye lykkeligere hvis jeg hadde klart å skaffe en jobb, spare penger, reist og sett litt mer av verden. Det eneste jeg ser av verden nå er veien fram og tilbake fra Stokke til Tønsberg. Alltid morsomt å lese de forskjellige skribleriene på baksiden av bussetene. Peace Out, Bitches.